Definisjoner av bygdedyr

Posted by admin on May 06, 2015
Uncategorized

Noen ganger skratter man høy over det man finner på nett, og da vi her om dagen kom over en artikkel på en nettside som vi interesserte oss for, begynte tankene våre å vandre en smule. Artikkelen handler i all hovedsak om at det kan være vanskelig å bo på små steder, og kanskje spesielt i forbindelse med oppsøking av banker og andre offentlige tjenester – rett og slett fordi det oppleves som ubehagelig å bli brette ut seg selv i de situasjonene i livet hvor man har det vanskelig.

Det vi automatisk tenkte på da var begrepet bygdedyret som ble lansert av en kunstner for endel år siden. Det ble klassifisert som en ruralt versjon av janteloven, og dette syntes vi var interessant. Et kjapt google-søk etter ‘bygdedyret’ gav oss imidlertid en uhyre morsom leseropplevelse.

Nettstedet vi fant var IkkePedia.org, og her er det tydelig en eller flere som har latt seg irritere over enkelte personer i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal på Nordmøre.

Vi legger ut innlegget her – ordrett!

Bygdedyr (criticus infernalis) finnes i Norge spredt rundt omkring, men en av de største flokkene finnes i Gjemnes kommune hvor de livnærer seg i kommunehuset på Batnfjordsøra. Kolonien i Gjemnes synes å være påvirket av den eneste kjente urbane bygdedyrflokk (criticus urbanum) i Norge som er lokalisert i Molde.Også i Løten og Balestrand kommune har de bygget opp en levedyktig flokk. Bygdedyr biter!

I Gjemnes finnes også et betydelig innslag av den sjeldnere arten criticus synsus infernalis -Typisk for denne sorten bygdedyr er deres skepsis til oppegående mennesker. Når bygdedyr kommer i kontakt med oppegående personer inntar de forsvarsposisjon: Dypt nedsenket i kontorstoler i møtelokaler lager de konspirasjonstaktikk for å få de oppegående til å synke hen i fortvilelse og dermed måtte sette seg, resignere eller legge seg flate. Typisk for bygdedyr er at de er maktsyke og livnærer seg på andres innsats. Et vellykket bygdedyr er et som har fått admininstrativt arbeide innen offentlig forvaltning og kan benytte arbeidstiden til å føre kontroll med andre. Bygdedyr skifter ofte ham når de går utendørs da de ellers ikke viser profil.

-Så har vi småkommunevarianten: (controllus sparersegtilfantuus infernalis). Sistnevnte liker seg ved typiske budskjetthengemyrer. Om høsten grynter det oftest gjentagende: “vil du ha jobb eller ikke, vil du ha jobb eller ikke”. Det elsker sjakk! Personale blir raskt brikker i et næringspolitisk sjakkspill. Sparesegtilfantuus lar seg sjarmere av omorganiseringsprosesser, men stiller seg undrende til verdien med avviksregistrering og konstruktive medarbeidersamtaler. Det misliker kartlegging, avskyr HMS, elsker monologer og brannslukking! Det har en særlig appetitt på nytilsette, men gir ingen opplæring. Det blir rasende av egenmeldinger, men forstår ikke at årsaken er manglende oppfølging og dialog. Kommunereformens søkelys har således presset bygdedyret ut fra sentraladministrasjonens mørke korridorer til de hvite sykehjemsletter. Det herjer vilt med grasrøtter på sin søken etter økonomien og nye administrative avdelingslederhjerter å forherde.

Dette skyldes at bygdedyret tilhører samme hovedart som Kontrollene (criticus controllus infernalis). Kontrollene ble sensurert bort fra de norske folkeeventyrsamlingene da småbarn ble så skremt at de ikke ville vokse opp for og utsettes for dem.

Bygdedyr skremmes ikke av fornuft, men har ved flere anledninger vist at de forrakter den. Underarten, -criticus synus infernalis, – som er overrepresentert i Gjemnes har derfor innført synsing som erstatning for fornuft i saksbehandling.

Bygdedyr har interne maktkamper hvor de forsvarer sitt revir. Det verste et bygdedyr kan komme ut for er å bli forbigått eller oversett. Da undergraves bygdedyrets maktposisjon og det står i fare for å miste ansikt. Et bygdedyr som har tapt ansikt må vente til et nytt gror ut igjen. Dette kan ta tid da det er posisjon og hevdelse som avgjør grotiden.

Gjemnes er så populær blandt bygdedyr at enkelte pendler fra omkringliggende kommuner for å arbeide sammen i et kjent miljø. Disse kalles ofte for criticus pendlus infernalis nullum

Bygdedyr fra Gjemnes arbeider også i nabokommuner i offentlig stilling samtidig som de har verv i Gjemnes kommune. Disse, kjent som criticus infernalis mentorum sørger for at metoder for artens utvikling spredes.

Det er mye som tyder på at mellomleddet mellom Kontrollene og Bygdedyrene var stortingsmannen John Neergaard (1795 – 1885) fra Øre i Gjemnes. I den kjente «Ola-boka» (1830) agiterte han for lokalt selvstyre og regnes som formannskapslovens far. Enkelte hevder derfor med tyngde at Gjemnes kommune er Bygdedyrenes Mekka.

Hvordan, hvor og når bygdedyr forplanter seg er det lovforbud mot å offentliggjøre. I de senere år, har bygdedyret vist seg å ha boplasser og oppholdsplasser i flere deler av landet.

Godt kjente oppholdssteder er Hallingdal, Valdres, Fresvik, Nessane, Balestrand, Ringsaker, Leirfjord på Helgeland,Røsvik i Sørfold, Løten, Åsnes, Verran i Nord Trøndelag , Veierland på Nøtterøy, Brevik i Porsgrunn, deler av Kragerø, deler av Iveland spesielt Vatnestrøm og andre bygder i Norge. Bygdedyrets klanmedlemmer er ikke lette å komme innpå, men de kommer innsmigrende lett innpå deg. Som nyinnflytter til bygda er du meget utsatt. Særlig barna til nyinnflyttere er utsatt, da de er enda lettere å henge ut og mobbe, og de har ikke mulighet til å forsvare seg.

Et hvert forsøk på å utradere eller drepe et bygdedyr, fører til at det går i skjul, for så å komme tilbake når du minst venter det. Formålsparagrafen er ofte respektløshet og løgn, mens utad fremstår de som uskyldige helgener. Bygdedyret tar gjene på seg verv eller lederstillinger for å utøve makt og innhente respekt for sine handlinger. Enkeltpersoner henges gjerne ut med usannheter og det tiskes og hviskes løgner om den enkelte til de det gjelder mister sin integritet, og navnet deres er svertet for all framtid. Bygdedyret mener at alle andre tar feil mens bygdedyret alltid har rett.Det er villig til å gå over lik for å ødelegge enkelpersoner som har satt seg opp mot bygdedyrsloven.

Bygdedyret opptrer gjerne i flokk, og har en egen evne til å spre frykt bland sine medlemmer. Dette gjøres ved å statuere eksempler, utlevere utro tjenere og sverte dem i offentlighet. Aviser brukes gjerne til det formålet. Når medlemmene ser hvordan naboen behandles, skapes frykt og bygdedyret har oppnådd hensikten.

For å knekke et bygdedyr må den samme teknikken vendes mot bygdedyret selv. Lederne i bygdedyrsklanen må velges ut og knekkes en etter en. Knekk dem helst på en brennhet sak, bruk media. Gi aldri opp – finn noen allierte og velg den sterkeste til å representere dere. La de som ønsker det være anonyme – og ha respekt for at de svakeste i bygda er livredde og må beskyttes for enhver pris. Stå samlet og støtt hverandre underveis. Driv dem sakte ut av bygda, for i byene har disse personene ikke en sjanse.

Lykke til