Monthly Archives: May 2015

Spesielle New York

Posted by admin on May 26, 2015
Uncategorized / Comments Off

New York er en spesiell by på mange måter, men har du noen gang lagt merke til hvordan byen i seg selv er arrangert? Med arrangert mener vi ‘bygd opp’ og det er ingen tvil om at man har vært forut for sin tid når byen ble planlagt. Har du sett et kart over byen vil du forstå hva vi mener.

Følger du linken får du et godt bilde av hva vi mener, og her er det virkelig morsomt å se hvordan man har tenkt. Man kan praktisk talt følge alle gatene snorrett i alle retninger og det er ikke så mye som en sving å finne på selve Manhattan. Hva er det som er så spesielt med det vil du kanskje spørre deg? Svaret på det er enkelt: du får en strømlinjeformet by hvor trafikkbildet er forutsigbart samt at de har utnyttet hver eneste kvadratmeter med areal til fulle. Gatene er dessuten nummerert med tall slik at det er enkelt å finne frem – og når vi sier enkelt så er det jo naturligvis med en klype salt for oss nordmenn! Byen er jo naturligvis gigantisk og å kalle det for enkelt å manøvrere i er vel en slags overdrivelse, men du forstår kanskje poenget uansett.

Å bygge opp en by slik har naturligvis krevd fremsynthet og når befolkningstettheten er så stor så er det naturligvis utfordrende å få ting til å gli lett. New York er så stor at man nesten ikke kan fatte det, og når vi forteller deg at det er snakk om 8,5 millioner innbyggere så begynner det kanskje å demre. Vi snakker her om at det er USAs største by og det samlede befolkningstallet tilsvarer nesten 2x Norges innbyggere – det er kolossalt med mennesker på en forholdsvis liten plass!

Da forstår man kanskje hvor dyktige man har vært med planleggingen av byen og hvor viktig det er at man gjør det på denne måten – sammenlign byen gjerne med Oslo og Bergen og du vil straks forstå at planleggingen på langt nær har vært like god der.

Og bare for å ta med et lite PS til slutt: Tar vi med storbyområdet New York, også kalt Greater New York eller New York metropolitan area, snakker vi 22,2 millioner mennesker – en av de mest folkerike byområdene i verden.

Solbakken og Ulvene

Posted by admin on May 19, 2015
Uncategorized / Comments Off

En av de mest spennende øyeblikkene i norsk managerhistorie var da Ståle Solbakken tok over Wolves, eller Wolverhampton Wanderers som de egentlig heter. Mannen skulle få omtrent frie tøyler til å bygge opp et nytt lag, men som alle vet så endte det ikke helt slik.

Wolverhampton er et lag med lange tradisjoner i England og er en av de virkelig historiske og mest kjente klubbene. Men i likhet med mange andre gamle storlag som Derby, Forest og Leeds med flere, har de etter hvert havnet litt i bakleksen på fotballøya, og da Solbakken tok over klubben var det med et håp om at han skulle kunne skape et nytt storlag. Han var ung, han var dynamisk og han hadde utrettet store ting med København. Oppholdet i Køln gikk som kjent heller ikke bra og da den gamle engelske kjempen banket på døren grep nordmannen naturligvis sjansen.

Solbakken fikk ikke de resultatene han ønsket i starten og det tok ikke lang tid før det begynte å murre i kulissene. Solbakken fikk rundt regnet 100 millioner å handle spillere for men han lyktes ikke å implementere taktikken sin, og da resultatene uteble ble det vanskelig. Fra supporterhold vikk han kritikk for ikke å endre taktikken sin til å passe laget og han fikk til slutt sparken fra klubbeier Morgan.

Solbakken uttrykte i etterkant at han var dypt skuffet over behandlingen han fikk ettersom han hadde blitt lovet tid til å bygge opp laget. Tid er en luksus man ikke har som manager i England og det er ingen tvil om at norske trenere så langt ikke har imponert nevneverdig. Vi kan trekke frem Solskjær som et lite skrekkeksempel hvor det hele gikk fryktelig galt. Sunny fikk kritikk for å aldri klare å sette et fast lag men tvert i mot vingle ekstremt mye med hvilke spillere han brukte, og til slutt gikk det også her som det måtte gå.

Heldigvis har vi Ronny Deila som nå opplever suksess i Skottland, men på den andre siden der skal vi vel være så ærlige å si at Celtic hele tiden der vil være store favoritter til å vinne nærmest hver eneste kamp. Men: kampene skal uansett vinnes og det er det som teller. Deilas store utfordring nå er å ta klubben videre til Champions League den neste sesongen – klarer han det har han virkelig gjort noe fantastisk bra.

Berg sommerferien

Posted by admin on May 13, 2015
Uncategorized / Comments Off

Mangler du litt penger for å komme i mål med årets sommerferie? Med mindre det er snakk om meget store beløp så har du alltid muligheten til å søke om et forbrukslån slik at du klarer å få de siste brikkene på plass! Det er ikke så uvanlig som du kanskje skulle tro og det kan du lese mer om her i denne teksten.

Vi vil komme med en liten advarende pekefinger når vi først er inne på dette med finansiering av ferien: du skal utvise stor forsiktighet med å bruke forbrukslån til slike formål, for selv om du kan bruke penger som dette til absolutt hva du vil, så er det naturligvis anbefalt at du gjør dette kun til en viss grad. Å ta opp store lån og reise på luksusferier som du i utgangspunktet ikke har råd til anbefales absolutt ikke! Mange tar opp midlertidige lån som de betaler ned når feriepengene kommer inn på kontoen, og det er finansiering i et slikt perspektiv vi i første omgang mener her.

Du skal aldri forbruksfinansiere en ferie og deretter betale ned på den over flere år – da ender du opp med en ferie som vil være knalldyr! Men som et lite supplement for å komme helt over mållinjen kan som sagt et lån som dette være en grei nødløsning. Husk at du skal kunne kvitte deg med dette lånet så fort som mulig i etterkant av ferien – og aller helst i forkant. Krever det at du tar ekstravakter på jobben for å gjøre det enklere, ja så gjør du det!

Lånet har du på kontoen din i løpet av et par dager hvis du søker i dag, og det er kanskje dette som er den aller største fordelen med forbrukslånet. Du trenger heller ikke å forklare deg overfor banken hva du planlegger å bruke pengene på – dette bestemmer du helt og holdent selv.

Definisjoner av bygdedyr

Posted by admin on May 06, 2015
Uncategorized / Comments Off

Noen ganger skratter man høy over det man finner på nett, og da vi her om dagen kom over en artikkel på en nettside som vi interesserte oss for, begynte tankene våre å vandre en smule. Artikkelen handler i all hovedsak om at det kan være vanskelig å bo på små steder, og kanskje spesielt i forbindelse med oppsøking av banker og andre offentlige tjenester – rett og slett fordi det oppleves som ubehagelig å bli brette ut seg selv i de situasjonene i livet hvor man har det vanskelig.

Det vi automatisk tenkte på da var begrepet bygdedyret som ble lansert av en kunstner for endel år siden. Det ble klassifisert som en ruralt versjon av janteloven, og dette syntes vi var interessant. Et kjapt google-søk etter ‘bygdedyret’ gav oss imidlertid en uhyre morsom leseropplevelse.

Nettstedet vi fant var IkkePedia.org, og her er det tydelig en eller flere som har latt seg irritere over enkelte personer i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal på Nordmøre.

Vi legger ut innlegget her – ordrett!

Bygdedyr (criticus infernalis) finnes i Norge spredt rundt omkring, men en av de største flokkene finnes i Gjemnes kommune hvor de livnærer seg i kommunehuset på Batnfjordsøra. Kolonien i Gjemnes synes å være påvirket av den eneste kjente urbane bygdedyrflokk (criticus urbanum) i Norge som er lokalisert i Molde.Også i Løten og Balestrand kommune har de bygget opp en levedyktig flokk. Bygdedyr biter!

I Gjemnes finnes også et betydelig innslag av den sjeldnere arten criticus synsus infernalis -Typisk for denne sorten bygdedyr er deres skepsis til oppegående mennesker. Når bygdedyr kommer i kontakt med oppegående personer inntar de forsvarsposisjon: Dypt nedsenket i kontorstoler i møtelokaler lager de konspirasjonstaktikk for å få de oppegående til å synke hen i fortvilelse og dermed måtte sette seg, resignere eller legge seg flate. Typisk for bygdedyr er at de er maktsyke og livnærer seg på andres innsats. Et vellykket bygdedyr er et som har fått admininstrativt arbeide innen offentlig forvaltning og kan benytte arbeidstiden til å føre kontroll med andre. Bygdedyr skifter ofte ham når de går utendørs da de ellers ikke viser profil.

-Så har vi småkommunevarianten: (controllus sparersegtilfantuus infernalis). Sistnevnte liker seg ved typiske budskjetthengemyrer. Om høsten grynter det oftest gjentagende: “vil du ha jobb eller ikke, vil du ha jobb eller ikke”. Det elsker sjakk! Personale blir raskt brikker i et næringspolitisk sjakkspill. Sparesegtilfantuus lar seg sjarmere av omorganiseringsprosesser, men stiller seg undrende til verdien med avviksregistrering og konstruktive medarbeidersamtaler. Det misliker kartlegging, avskyr HMS, elsker monologer og brannslukking! Det har en særlig appetitt på nytilsette, men gir ingen opplæring. Det blir rasende av egenmeldinger, men forstår ikke at årsaken er manglende oppfølging og dialog. Kommunereformens søkelys har således presset bygdedyret ut fra sentraladministrasjonens mørke korridorer til de hvite sykehjemsletter. Det herjer vilt med grasrøtter på sin søken etter økonomien og nye administrative avdelingslederhjerter å forherde.

Dette skyldes at bygdedyret tilhører samme hovedart som Kontrollene (criticus controllus infernalis). Kontrollene ble sensurert bort fra de norske folkeeventyrsamlingene da småbarn ble så skremt at de ikke ville vokse opp for og utsettes for dem.

Bygdedyr skremmes ikke av fornuft, men har ved flere anledninger vist at de forrakter den. Underarten, -criticus synus infernalis, – som er overrepresentert i Gjemnes har derfor innført synsing som erstatning for fornuft i saksbehandling.

Bygdedyr har interne maktkamper hvor de forsvarer sitt revir. Det verste et bygdedyr kan komme ut for er å bli forbigått eller oversett. Da undergraves bygdedyrets maktposisjon og det står i fare for å miste ansikt. Et bygdedyr som har tapt ansikt må vente til et nytt gror ut igjen. Dette kan ta tid da det er posisjon og hevdelse som avgjør grotiden.

Gjemnes er så populær blandt bygdedyr at enkelte pendler fra omkringliggende kommuner for å arbeide sammen i et kjent miljø. Disse kalles ofte for criticus pendlus infernalis nullum

Bygdedyr fra Gjemnes arbeider også i nabokommuner i offentlig stilling samtidig som de har verv i Gjemnes kommune. Disse, kjent som criticus infernalis mentorum sørger for at metoder for artens utvikling spredes.

Det er mye som tyder på at mellomleddet mellom Kontrollene og Bygdedyrene var stortingsmannen John Neergaard (1795 – 1885) fra Øre i Gjemnes. I den kjente «Ola-boka» (1830) agiterte han for lokalt selvstyre og regnes som formannskapslovens far. Enkelte hevder derfor med tyngde at Gjemnes kommune er Bygdedyrenes Mekka.

Hvordan, hvor og når bygdedyr forplanter seg er det lovforbud mot å offentliggjøre. I de senere år, har bygdedyret vist seg å ha boplasser og oppholdsplasser i flere deler av landet.

Godt kjente oppholdssteder er Hallingdal, Valdres, Fresvik, Nessane, Balestrand, Ringsaker, Leirfjord på Helgeland,Røsvik i Sørfold, Løten, Åsnes, Verran i Nord Trøndelag , Veierland på Nøtterøy, Brevik i Porsgrunn, deler av Kragerø, deler av Iveland spesielt Vatnestrøm og andre bygder i Norge. Bygdedyrets klanmedlemmer er ikke lette å komme innpå, men de kommer innsmigrende lett innpå deg. Som nyinnflytter til bygda er du meget utsatt. Særlig barna til nyinnflyttere er utsatt, da de er enda lettere å henge ut og mobbe, og de har ikke mulighet til å forsvare seg.

Et hvert forsøk på å utradere eller drepe et bygdedyr, fører til at det går i skjul, for så å komme tilbake når du minst venter det. Formålsparagrafen er ofte respektløshet og løgn, mens utad fremstår de som uskyldige helgener. Bygdedyret tar gjene på seg verv eller lederstillinger for å utøve makt og innhente respekt for sine handlinger. Enkeltpersoner henges gjerne ut med usannheter og det tiskes og hviskes løgner om den enkelte til de det gjelder mister sin integritet, og navnet deres er svertet for all framtid. Bygdedyret mener at alle andre tar feil mens bygdedyret alltid har rett.Det er villig til å gå over lik for å ødelegge enkelpersoner som har satt seg opp mot bygdedyrsloven.

Bygdedyret opptrer gjerne i flokk, og har en egen evne til å spre frykt bland sine medlemmer. Dette gjøres ved å statuere eksempler, utlevere utro tjenere og sverte dem i offentlighet. Aviser brukes gjerne til det formålet. Når medlemmene ser hvordan naboen behandles, skapes frykt og bygdedyret har oppnådd hensikten.

For å knekke et bygdedyr må den samme teknikken vendes mot bygdedyret selv. Lederne i bygdedyrsklanen må velges ut og knekkes en etter en. Knekk dem helst på en brennhet sak, bruk media. Gi aldri opp – finn noen allierte og velg den sterkeste til å representere dere. La de som ønsker det være anonyme – og ha respekt for at de svakeste i bygda er livredde og må beskyttes for enhver pris. Stå samlet og støtt hverandre underveis. Driv dem sakte ut av bygda, for i byene har disse personene ikke en sjanse.

Lykke til