Artikkel inneholder annonselenke.

Hva er et bygdedyr

Dette er et typisk bygdedyr. At andre får oppmerksomhet og gjør suksess er godt drivstoff til slike dyr.

Noen ganger skratter man høy over det man finner på nett, og da vi her om dagen kom over en artikkel på en nettside som vi interesserte oss for, begynte tankene våre å vandre en smule.

Artikkelen handler i all hovedsak om at det kan være vanskelig å bo på små steder, og kanskje spesielt i forbindelse med oppsøking av banker og andre offentlige tjenester – rett og slett fordi det oppleves som ubehagelig å bli brette ut seg selv i de situasjonene i livet hvor man har det vanskelig.

Men det finnes også andre utfordringer med å bo på små plasser, og en av dem er det berømte bygdedyret. Har du hørt om det? I denne artikkelen får du vite hva et bygdedyr er og hvordan det kan bekjempes på en snedig måte!


Vi samarbeider med Lånemegleren.no – en aktør som tilbyr lån på nett (representativt låneeksempel: eff.rente 17,89%, 65.000 o/5 år, etabl.geb. 900, totalt 96.030.).


En vanlig definisjon av bygdedyr

Det er kanskje ikke så lett å definere hva et bygdedyr er, men vi prøver oss allikvel. Du kjenner kanskje til ordtaket ‘du blir ikke profet i egen bygd’? På de litt mindre stedene vi finner rundt om i Norge så er bygdedyr helt vanlige syn i lokalmiljøet, og med en giftig tunge kan de spre dårlig stemning hvor enn de måtte befinne seg. Sladder og baksnakking er viktige hjelpemidler i så måte.

Den som blir utsatt for bygdedyrets gift er kanskje ikke bestandig klar over det, men kan selvsagt finne ut av det. Ofte er personene som blir bygdedyrets offer en vellykket person som gjør det godt her i livet. Personlige egenskaper som høy utdanning og en god jobb er ofte å betrakte som mat for dette dyret. Det vil da bruke sin indre kraft, som regel en sterk sjalusi og misunnelse, til å snakke nedsettende om offeret til andre i den samme bygden – gjerne medsammensvorne – og bruker da gjerne utsagn som:

* Hvem tror han/hun at han/hun er?
* Han/hun er nå så mye bedre enn alle andre.
* Nei, se på ham/henne.

Og så videre. Du skjønner tegningen.

Hvordan bekjempe bygdedyret?

Å bekjempe bygdedyret er ikke nødvendigvis en enkel sak, og går man til kamp kan det bli stygge scener – spesielt gjennom bruk av sosiale medier. Det er en stor tabbe. Å vende det andre kinnet til, være høflig mot bygdedyret og late som ingenting er faktisk det verste bygdedyret vet, og er derfor det mest effektive våpenet som kan brukes.

Det kan også lønne seg å alliere seg med likesinnede og legge en plan sammen. Bygdedyret føler seg ofte ensom i sin bitterhet, og vil derfor bli svært lykkelig av smiger, oppmerksomhet og inkludering. Et bygdedyr liker å føle seg viktig, og det er derfor en smart tilnærming få det til å føle seg nettopp det. Det trenger naturligvis heller ikke å vite at det er offeret som trekker i trådene.

Hvis et bygdedyr får skryt på sosiale medier av andre som en følge av din plan, som for eksemppel på Facebook, er det en god strategi å slutte opp om hyllesten. Gjør du ikke det vil det fort komme mer gift fra bygdedyret a’la dette: ‘Han/hun tåler ikke at andre gjør det bra og får oppmerksomhet!’

Dette er litt av essensen av hva et bygdedyr er og hvordan det kan nedkjempes!

Forresten, kjære bygdedyr: nederst er en video om hvordan man takler andre menneskers suksess. Se den.

Sjekk denne saken!

Begrepet ‘bygdedyret’ som ble lansert av en kunstner for endel år siden. Det ble klassifisert som en rural versjon av janteloven, og dette syntes vi var interessant. Et kjapt google-søk etter ‘bygdedyret’ gav oss imidlertid en uhyre morsom leseropplevelse.

Nettstedet vi fant var IkkePedia.org, og her er det tydelig en eller flere som har latt seg irritere over enkelte personer i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal på Nordmøre.

Vi legger ut innlegget her – ordrett!

Bygdedyr (criticus infernalis) finnes i Norge spredt rundt omkring, men en av de største flokkene finnes i Gjemnes kommune hvor de livnærer seg i kommunehuset på Batnfjordsøra. Kolonien i Gjemnes synes å være påvirket av den eneste kjente urbane bygdedyrflokk (criticus urbanum) i Norge som er lokalisert i Molde.Også i Løten og Balestrand kommune har de bygget opp en levedyktig flokk. Bygdedyr biter!

I Gjemnes finnes også et betydelig innslag av den sjeldnere arten criticus synsus infernalis -Typisk for denne sorten bygdedyr er deres skepsis til oppegående mennesker. Når bygdedyr kommer i kontakt med oppegående personer inntar de forsvarsposisjon: Dypt nedsenket i kontorstoler i møtelokaler lager de konspirasjonstaktikk for å få de oppegående til å synke hen i fortvilelse og dermed måtte sette seg, resignere eller legge seg flate. Typisk for bygdedyr er at de er maktsyke og livnærer seg på andres innsats. Et vellykket bygdedyr er et som har fått admininstrativt arbeide innen offentlig forvaltning og kan benytte arbeidstiden til å føre kontroll med andre. Bygdedyr skifter ofte ham når de går utendørs da de ellers ikke viser profil.

-Så har vi småkommunevarianten: (controllus sparersegtilfantuus infernalis). Sistnevnte liker seg ved typiske budskjetthengemyrer. Om høsten grynter det oftest gjentagende: “vil du ha jobb eller ikke, vil du ha jobb eller ikke”. Det elsker sjakk! Personale blir raskt brikker i et næringspolitisk sjakkspill. Sparesegtilfantuus lar seg sjarmere av omorganiseringsprosesser, men stiller seg undrende til verdien med avviksregistrering og konstruktive medarbeidersamtaler. Det misliker kartlegging, avskyr HMS, elsker monologer og brannslukking! Det har en særlig appetitt på nytilsette, men gir ingen opplæring. Det blir rasende av egenmeldinger, men forstår ikke at årsaken er manglende oppfølging og dialog. Kommunereformens søkelys har således presset bygdedyret ut fra sentraladministrasjonens mørke korridorer til de hvite sykehjemsletter. Det herjer vilt med grasrøtter på sin søken etter økonomien og nye administrative avdelingslederhjerter å forherde.

Dette skyldes at bygdedyret tilhører samme hovedart som Kontrollene (criticus controllus infernalis). Kontrollene ble sensurert bort fra de norske folkeeventyrsamlingene da småbarn ble så skremt at de ikke ville vokse opp for og utsettes for dem.

Bygdedyr skremmes ikke av fornuft, men har ved flere anledninger vist at de forrakter den. Underarten, -criticus synus infernalis, – som er overrepresentert i Gjemnes har derfor innført synsing som erstatning for fornuft i saksbehandling.

Bygdedyr har interne maktkamper hvor de forsvarer sitt revir. Det verste et bygdedyr kan komme ut for er å bli forbigått eller oversett. Da undergraves bygdedyrets maktposisjon og det står i fare for å miste ansikt. Et bygdedyr som har tapt ansikt må vente til et nytt gror ut igjen. Dette kan ta tid da det er posisjon og hevdelse som avgjør grotiden.

Gjemnes er så populær blandt bygdedyr at enkelte pendler fra omkringliggende kommuner for å arbeide sammen i et kjent miljø. Disse kalles ofte for criticus pendlus infernalis nullum.

Bygdedyr fra Gjemnes arbeider også i nabokommuner i offentlig stilling samtidig som de har verv i Gjemnes kommune. Disse, kjent som criticus infernalis mentorum sørger for at metoder for artens utvikling spredes.

Det er mye som tyder på at mellomleddet mellom Kontrollene og Bygdedyrene var stortingsmannen John Neergaard (1795 – 1885) fra Øre i Gjemnes. I den kjente «Ola-boka» (1830) agiterte han for lokalt selvstyre og regnes som formannskapslovens far. Enkelte hevder derfor med tyngde at Gjemnes kommune er Bygdedyrenes Mekka.

Hvordan, hvor og når bygdedyr forplanter seg er det lovforbud mot å offentliggjøre. I de senere år, har bygdedyret vist seg å ha boplasser og oppholdsplasser i flere deler av landet.

Godt kjente oppholdssteder er Hallingdal, Valdres, Fresvik, Nessane, Balestrand, Ringsaker, Leirfjord på Helgeland,Røsvik i Sørfold, Løten, Åsnes, Verran i Nord Trøndelag , Veierland på Nøtterøy, Brevik i Porsgrunn, deler av Kragerø, deler av Iveland spesielt Vatnestrøm og andre bygder i Norge. Bygdedyrets klanmedlemmer er ikke lette å komme innpå, men de kommer innsmigrende lett innpå deg. Som nyinnflytter til bygda er du meget utsatt. Særlig barna til nyinnflyttere er utsatt, da de er enda lettere å henge ut og mobbe, og de har ikke mulighet til å forsvare seg.

Et hvert forsøk på å utradere eller drepe et bygdedyr, fører til at det går i skjul, for så å komme tilbake når du minst venter det. Formålsparagrafen er ofte respektløshet og løgn, mens utad fremstår de som uskyldige helgener. Bygdedyret tar gjene på seg verv eller lederstillinger for å utøve makt og innhente respekt for sine handlinger. Enkeltpersoner henges gjerne ut med usannheter og det tiskes og hviskes løgner om den enkelte til de det gjelder mister sin integritet, og navnet deres er svertet for all framtid. Bygdedyret mener at alle andre tar feil mens bygdedyret alltid har rett.Det er villig til å gå over lik for å ødelegge enkelpersoner som har satt seg opp mot bygdedyrsloven.

Bygdedyret opptrer gjerne i flokk, og har en egen evne til å spre frykt bland sine medlemmer. Dette gjøres ved å statuere eksempler, utlevere utro tjenere og sverte dem i offentlighet. Aviser brukes gjerne til det formålet. Når medlemmene ser hvordan naboen behandles, skapes frykt og bygdedyret har oppnådd hensikten.

For å knekke et bygdedyr må den samme teknikken vendes mot bygdedyret selv. Lederne i bygdedyrsklanen må velges ut og knekkes en etter en. Knekk dem helst på en brennhet sak, bruk media. Gi aldri opp – finn noen allierte og velg den sterkeste til å representere dere. La de som ønsker det være anonyme – og ha respekt for at de svakeste i bygda er livredde og må beskyttes for enhver pris. Stå samlet og støtt hverandre underveis. Driv dem sakte ut av bygda, for i byene har disse personene ikke en sjanse.

Lykke til